Søndag 14. februar er Fastelavnssøndag. Fastelavn betyr «kvelden før fasten», og brukes om de tre dagene før fastetiden som starter på askeonsdag.
Tiden for karneval blir altså bestemt ut fra når påsken inntreffer. Tradisjoner mange av oss her i Norge kjenner til er fastelavnsris, baking av fastelavnsboller, og karneval.
Jesus var ikke redd for å bryte sosiale konvensjoner. Han ble tatt for å være en storeter og vindrikker, og han menget seg med «tollere og syndere». Mennesker som kanskje ikke var en del av det sosialt aksepterte fellesskapet. Lek, livsbekreftelse og nytelse finnes omtalt flere steder i Bibelen, liv og tro er vevd sammen i en helhet som ikke kan løsrives fra hverandre. Nettopp i kirkens rom skal det være plass for hele livet, og også døden. Når livet trues er leken et frirom, og når Den norske kirke arrangerer karnevalsgudstjenester, er det nettopp for å ta livets alvor inn for Guds ansikt. Det siste året har vært preget av mye alvor, og derfor er det ekstra fint å kunne invitere til karneval dette året.
Når vi kler på oss masker og rare klær, løser vi opp vår vanlige forestilling om oss selv og hverandre. Leken gir oss mulighet til å kjenne på oss selv på en annen og ukjent måte. Karnevalet har lang tradisjon for å være en folkelig fest før fastetiden. Karne-vale: Kjøtt-farvel er som en ladestasjon for den enkelte før inngangen til fastetidens enklere kosthold og liv, hvor vi vender oss mot Jesu smerte og korsvei.
Den mest massive feiringen av karneval i Norge er det barnehage- og småskolebarn som står for. I dag (fredag) er det mange barn som kler seg ut i barnehagen. De siste årene har flere barnehager droppet karneval, mye pga. kjøpepresset som følger med anskaffelse av kostymer. Men i kirken har vi altså karneval, uten noe press. Kom som du er, eller som noe du har lyst til å være ;)
VELKOMMEN på karnevalsgudstjeneste utenfor Tveit kirke søndag kl. 11.00. Utdeling av bok til alle 3-åringer, og boller og kakao til alle etter gudstjenesten.
